Til minne om Jazzo.

Så skjedde det som ikke skulle skje , min Jazzo la seg ned ved føttene mine og døde , han hadde blitt 10 år i september.
Vi kom fra selskap hos min sønn Geir og ble møtt av en glad hund , litt masete var han nok men ikke mer en normalt , sa til han at han skulle legge seg , han la seg ved bena mine , strekte seg og pustet ut , og da var han død , som og skru av en bryter.
Det var et kjempesjokk , jeg ble helt iskald og handlings lammet , visste ikke hva jeg skulle gjøre .
Fikk ringt til Christian som kom fra Tovdal , han og Maj-Lin var her og trøstet og støttet , vet ikke hvor mange ganger jeg spurte Christian om han var sikker på at Jazzo var død .
Ille var det , men livet går jo videre og jeg var helt sikker på at jeg skulle ha hund igjen .
Jazzo blir aldri glemt , han var en flott og god hund .